LONDON – Økonomifaget har alltid hatt et underlig forhold til penger – et tema som har blitt mye diskutert innen faget. I lang tid anså økonomer, som nobelprisvinnerne Merton Miller og Franco Modigliani, penger kun som et byttemiddel. Men ved å bygge videre på arbeidet til John Maynard Keynes og Hyman Minsky har økonomer gått bort fra et snevert fokus på pengemengden til å vurdere pengenes strukturelle innvirkning på realøkonomien og finanssystemet.
En strukturell forståelse av penger og finans har blitt enda viktigere i en stadig mer digitalisert og kontantløs verden, fordi det er et stadig større behov for at politiske beslutningstakere ikke bare opptrer som «markedsfiksere», men som proaktive «markedsformere». En kontantløs verden endrer ikke bare på folks forhold til penger og skaper nye muligheter for hvordan pengevesenet styres eller hvordan det forstås. En kontantløs verden legger også nytt press på sentralbanker til å revurdere sin egen rolle og bli mer innovative.
Selv om man har viet mye oppmerksomhet til eksperimenter med digitale sentralbankpenger, vil et enda viktigere grep være å skape og forme en ny digital infrastruktur rundt interoperative betalingssystemer. Gitt kapitalens strukturelle komponenter, kan dette øke konkurransen mellom bankene. Det kan også føre til en større grad av inkludering og tilgjengelighet. Og det kan muligens gi myndighetene nye redskaper til å styre økonomien i møte med kriser.
LONDON – Økonomifaget har alltid hatt et underlig forhold til penger – et tema som har blitt mye diskutert innen faget. I lang tid anså økonomer, som nobelprisvinnerne Merton Miller og Franco Modigliani, penger kun som et byttemiddel. Men ved å bygge videre på arbeidet til John Maynard Keynes og Hyman Minsky har økonomer gått bort fra et snevert fokus på pengemengden til å vurdere pengenes strukturelle innvirkning på realøkonomien og finanssystemet.
En strukturell forståelse av penger og finans har blitt enda viktigere i en stadig mer digitalisert og kontantløs verden, fordi det er et stadig større behov for at politiske beslutningstakere ikke bare opptrer som «markedsfiksere», men som proaktive «markedsformere». En kontantløs verden endrer ikke bare på folks forhold til penger og skaper nye muligheter for hvordan pengevesenet styres eller hvordan det forstås. En kontantløs verden legger også nytt press på sentralbanker til å revurdere sin egen rolle og bli mer innovative.
Selv om man har viet mye oppmerksomhet til eksperimenter med digitale sentralbankpenger, vil et enda viktigere grep være å skape og forme en ny digital infrastruktur rundt interoperative betalingssystemer. Gitt kapitalens strukturelle komponenter, kan dette øke konkurransen mellom bankene. Det kan også føre til en større grad av inkludering og tilgjengelighet. Og det kan muligens gi myndighetene nye redskaper til å styre økonomien i møte med kriser.